Kjedelig på St. Helena

Hei bloggen.

I dag sitter jeg på St. Helena i Sør-Atlanteren, bedre kjent som mitt verste mareritt. Den pokkers britiske regjeringen nektet meg politisk asyl i Storbritannia. Jeg, som hadde overgitt meg til britene i håp om at de ville ivareta min sikkerhet, ble møtt av mange mennesker når jeg ankom Storbritannia med skip, og alle av dem var vennlige. Dessverre strakk ikke denne vennligheten seg til regjeringen, som mente jeg var for farlig til at jeg kunne oppholde meg så nær Frankrike og Europa.

            Jeg prøvde å overbevise dem ved å appellere til historien. Jeg sa at jeg etter tjue år med krigføring mot britene, kom til England frivillig, og likevel ofret de meg. De nektet selvsagt og høre, og jeg ble sendt avgårde til St. Helena den 7. august 1815 i et skip kalt Northumberland.

            Nå ligger jeg her i min egen seng i en gammel og nedbrutt villa. Jeg blir konstant bevoktet av flere inkompetente vakter, som vil være her like lenge som meg, om ikke lenger. Det skal likevel sies at jeg ikke har mye tid igjen. Jeg ser og hører ting, er deprimert og syk, så det ligger vel i kortene at min tid snart er kommet.

Har du noen gang søkt om politisk asyl?
Hva er ditt favorittreisemål?

Har du noen gang vært på St. Helena?

XOXO Napoleon Bonaparte (Lasse V)

Slaget ved Waterloo

Hei bloggen.

I dag er det den 18. Juni 1815, jeg og mine hærer gikk på et stort og tungt tap i dag i slaget ved Waterloo. Vi ble beseiret av de britisk-prøyssiske hærene ledet av general Arthur Wellesley, den første hertug av Wellington, og general Gebhard Leberecht von Blücher.

De siste dagene før slaget ved Waterloo var regnfulle, noe som resulterte i myraktige våte jorder. Dette var med på å gjør at vi tapte krigen mot britene under Wellington og prøysserne under Gebhard Leberecht von Blücher, siden våre sprenggranater som normalt villa sprengt britenes linje ikke gikk av på grunn av det dårlige været.

Jeg ble tvunget til å gi avkall på min verdighet, og er nå sendt til St. Helena for å leve noen enslige stunder til mitt liv ender på denne øya i Atlanterhavet.

Har du noen gang måtte gi avkall på din verdighet?

Har du noen gang vært i et slag ved Waterloo?

Hva er din favorittmat?

XOXO Napoleon Bonaparte (Martin B)

Felttog i Russland

Hei bloggen.
I dag kom det frem at Tsar Aleksander av Russland har avsluttet sitt samarbeid med oss i henhold til vår blokade mot britene. Det er blitt bekreftet at det også har begynt å bane seg frem en antifrank allianse blant flere land i Europa.

Jeg har bestemt meg, etter at jeg ble stilt overfor den nye alliansen, å angripe Russland. Jeg har i lengre tid fordypet meg i Voltaires bok om krigskongen Karl XII. Boken handler om hvordan Karl XII invadert Russland for drøyt hundre år siden. Jeg håper jeg klarer å unngå de feilene som den gangen hadde ført til at Karl XII mislyktes i å erobre Russland. Hæren jeg har samlet sammen er den største hæren jeg noensinne har samlet og vi er klare for å starte felttoget vårt. Jeg regner meg at felttoget vil starte en gang på sensommeren 1812.

Polakker har advart meg om at det kan bli et langvarig prosjekt. De har foreslått at jeg kun skal nøye meg med å gjenerobre områder russerne har erobret fra Polen og videre bygge opp et nytt og sterkere angrep derfra. Jeg har valgt å se bort i fra dette og heller dra direkte til Russland.

Russerne trekker seg stadig tilbake uten at det er kommet til noen avgjørende slag. Dette var nøyaktig det polakkene hadde forutsett og Karl XII hadde opplevd. Jeg har bestemt meg, tross i at russerne har tatt i bruk den brente jords taktikk, for å følge etter.

Overalt hvor vi rykker frem finner vi rykende ruiner. Nå er vi kommet frem til Borodino utenfor Moskva. Det er den 7. september og det er endelig gjort klart for et større slag. Vi regner meg å møte massiv motstand. Motstanden kom aldri. Russerne trekker seg fortsatt lengre innover i landet. Jeg velger å fortsette forfølgelsen for muligens å få forhandle med den tsaren. Vi har erobret et av tsarens slott inne i Moskva.

Jeg fryktet at også Moskva skulle være tom for mat, men til min store forbløffelse fant soldatene mine en stor mengde mat og drikkevarer i Moskvas kjellere. Til og med tsarens eget forråd er her. Plutselig, ut fra ingenting, begynte hele Moskva å brenne. Jeg tror selv at brannen er påsatt av russiske patrioter.

Vi har lenge kjempet en desperat kamp mot flammehavet i Moskva, men det ser ut til at vi har klart å redde såpass mange bygninger at soldatene mine har steder å sove. Situasjonen er, selv om mange bygninger er intakt, uholdbar. Lagrene av mat, brensel og ammunisjon er blitt sterkt begrenset. Tsaren nekter dessuten å forhandle. Vi er nå langt inne i Russland og avstanden til Frankrike er enorm. Dette har gjort at det er blitt umulig for oss å opprettholde stabile forsynings- og kommunikasjonslinjer. Av politiske årsaker kan jeg heller ikke bli for lenge borte fra Paris

Har du noen gang vært på felttog i Russland?

Har du noen gang hatt et samarbeid med Tsar Aleksander av Russland?

XOXO Napoleon Bonaparte (Kristian E)

Jeg har blitt far!

Hei bloggen.

Det har skjedd veldig mye den siste tiden. Jeg har blant annet giftet meg Maria Louise og sammen har vi fått en nydelig sønn. Bryllupet vårt fant sted 11. mars 1810. Maria Louise er datter av den østerrikske keiseren Franz I og hans kone Maria Theresa av De To Sicilier. Før jeg og Maria giftet oss var hun en erkehertuginne av Østerrike. Grunnen til at vi valgte og gifte oss var pga politiske årsaker. Det var nemlig den østerrikske kansleren, fyrst Metternich, som oppfordret til ekteskapet for å bedre forholdet mellom Det franske keiserriket og Keiserdømmet Østerrike. Jeg hadde et sterkt ønske om å gifte meg inn i et av Europas fyrstehus, og derfor var jeg mer enn villig til å gifte meg med den østerrikske erkehertuginnen, som stammet fra et av Europas eldste og mest fornemme fyrstehus ved navn Habsburgerne.

20. mars 1811 fødte Maria Louise mitt eneste legitime barn. Vi gav sønnen vår navnet Napoleon Francois Joseph Charles Bonaparte. Ved mitt fall og abdikasjon i april 1814, flyktet Maria Louise og min sønn til Østerrike for å bli beskyttet. Maria Louise fikk lov til å beholde sin keiserlige tittel og tiltalen Deres Keiserlige Majestet keiserinne Marie Louise ved Paris-traktaten 30. april 1814. Hun ble ved denne traktaten også gjort til hertuginne av hertugdømmene Parma, Piacenza og Guastalla. Disse hertugdømmene skulle egentlig gå i arv til vår sønn, men Wienerkongressen vedtok av hertugdømmet kun skulle være hennes på livstid, og ikke arvelig.

Har du noen gang giftet på grunn av politiske årsaker?

XOXO Napoleon Bonaparte (Thea)